I’m sorry that you may get hurt
I’m sorry if you already are
But you know it’s impossible
You and me

You said you got strong feelings
That you really love me
And I tried to explain
That I just can’t

I don’t want this
And I never have wanted it
Never wanted to be loved
Don’t want anyone to come near me

Now you’re gone
Far away from me
From everyone
And I regret…

Should have given you a chance
To love me
To love you
I should

My heart is aching
Do you know that?
It wants you back
It never will

It’s true what they say
You really don’t know what you got
Till it’s gone…

- Atia Ijaz

—

—

—

en liten trone for de små folka

—

—

—

—

1. Nøkler
2. Lommespeil
3. Lypsyl
4. Tyggis
5. Klokke
6. AiPhone
7. Penger

Vet jeg ikke har lagt ut noe men det er fordi jeg har vært opptatt med å ta masse bilder! Skal ikke legge ut alle her, men de jeg skal legge ut er bilder fra stormen her i Oslo i går.Det var helt sjukt, 40 000 mennesker mistet strømmen, flere lynnedslag i timen og ja, masse rart. Og hva gjorde jeg mens det skjedde? Jo, jeg var nemlig ute og tok bilder. Det var veldig vanskelig å fange lynet, så jeg fikk ikke noe bilder av det :\ Men av ca. 150 bilder har jeg valgt ut 6 stykker.

Forresten, jeg tror nesten at jeg liker storm, fordi da jeg var der ute begynte jeg plutselig å smile, nesten le, faktisk Hmm. Menmen, har har dere bildene

dette bildet er fra før alt kaoset begynte =)

dette ser ikke bra ut ö

flere trær ble feid ove ende, men ikke her da

begynner å se bedre ut, right? =)

ble litt "wow" da jeg så disse, tvilling-rengbuer

blir nesten helt avslappet hvis man tenker over hva som har skjedd denne dagen =)

Bildene ser litt dårlige ut her, fordi det er noe galt med PC-en min, menmen, skal prøve å laste opp flere bilder etterhvert. Till then;

Adiós!

Skrev dette diktet sånn rundt midnatt hihi.

What’s this voice
I hear every night
What’s this face
I see in my dreams

A deep and mysterious voice
Whispers to me sweet words
Dark and calm eyes
Watch me while I sleep

The lips that I see
The lips that kiss me before I sleep
The voice that comes from them
The voice that whispers good-night

What is this face
Who is this person
I wonder what it wants
Wonder why it is in my dreams

- Atia Ijaz

Døra til leiligheten var åpen, hun gikk inn og låste etter seg. Hun gikk inn i rommet og låste døra der også. Moren og faren banket på, men hun ville ikke åpne. Alt hun gjorde var å sitte på senga og la tårene renne, igjen. Hvorfor skjer dette meg? tenkte hun. Hvordan kunne mamma være med han? Jeg orker ikke mer, jeg klarer ikke dette mer, verden er for full av shit til å leve i. Hun så mot vinduet som var åpent, og det hadde begynt å komme regn fra de mørke bygene. De bodde i 6. etasje.  Hun tenkte seg litt om før hun gjorde det. Tenkte på Rufus, at hun nettopp hadde oppnådd drømmen sin, hun hadde fått det hun ønsket, men mistet det hun alltid hadde hatt, moren. Men nei, det var ikke verdt det, akkurat nå føltes det som om hun kom til å miste Rufus også. Maya pustet dypt og gikk bort til det åpne vinduet.

Rufus løp inn på sykehuset, fant den riktige avdelingen og det riktige rommet. Der lå hun, Maya. Han kunne bare ikke tro det. Den søte jenta som han nettopp hadde blitt kjent med, hadde tatt selvmord. Jenta han så veldig gjerne ville være med, var borte. EKG-en viste bare en helt rett strek, ingen tegn til liv. Han satte seg ved henne, liket hennes, på sykehussenga. Han så på henne. De fine, store øynene var lukket igjen. Tårene begynte å renne fra øynene hans, nedover kinnet, og landet på hennes kinn. Han sa stille: – Du skulle ikke gråte mer, sa du. Du skulle ikke straffe deg selv. Så hvorfor dette?

Han pustet dypt inn og tok pleddet over ansiktet hennes.

Og når natten kommer,

skal jeg

ligge helt stille

og høre den

jevne pusten din

når du sover.

Nei, det var ingen pust heller. Hun sov, en evig søvn.

THE END

- Atia Ijaz